Gjør dere klar for et 'synes skikkelig synd på meg selv'-innlegg.
Jeg er utslitt i hode og kropp. Og den siste uka har jeg hatt en svak hodepine som blir bare sterkere på kvelden. Jeg er flink å bruke brillene mine, og jeg sover sånn passelig nok, så hvorfor sånn hodepine. I dag har jeg til og med hatt fri fra jobb, og tilbragt hele dagen i senga mi fram til klokka fire. Alt jeg har gjort er å spise frokost i senga, sett Gossip Girl og filmen The Notebook, og sovet masse.
Så det skal ikke være noen grunn til at jeg skal føle meg så trøtt hele tiden.
Det kan tenkes at jeg fortsatt ikke har høy nok dose på medisinen min, og derfor skal jeg til legen -atter en gang- i morgen å ta blodprøve.
Hva feiler det meg lurer du på?
I godt og vel 11 år har jeg slitt med lavt stoffskifte. Og siden jeg var så ung var det ingenting å bry seg om, sa legene. Selv om jeg sov meg gjennom så og si hele videregående, og ungdomstiden min, mente de at dette ikke var viktig nok. Selv om jeg ikke hadde overskudd til å være med på alt det ungdom skal være med på. Selv om jeg gikk opp 30 kg på få år var det ikke viktig nok.
Etterhvert fikk jeg Struma som ble påvist i 2003, under en rutinekontroll før operasjon, av en sykepleier(?). Leger og sykepleiere var litt småforvirret, fordi jeg var for ung til å få slikt mente de. Merkelig nok sa de dette også da jeg fikk gallestein og måtte operere bort galleblæra.
Det er et år siden ble jeg operert. Da fjernet de halve skjoldbruskjertelen min, og resterende halvdel var så liten at de såvidt fikk øye på den. Og derfor -siden jeg ikke har noen kjertel igjen som kan produsere viktige hormoner for meg- må jeg gå på medisiner resten av livet.
Enda er jeg ikke helt på topp, og det er dager jeg ikke vil annet enn å sove. Det er dager da jeg er så utmattet at jeg ikke klarer å gjøre noen ting. Det føles som om all energi suges ut av meg, og jeg hater at andre ikke kan se hva som plager meg. Nei, jeg er ikke lat og en som aldri gidder å være med på alt det morsomme - jeg føler meg bare ikke helt bra bestandig.
Nei, jeg er ikke en sur kjerring som griner, maser og gnåler over småting- jeg er bare sliten og humøret er på bånn. Nei, jeg er ikke småfeit fordi jeg er usunn- jeg har et medisinsk problem som ikke kan fikses over natta.
Det eneste som syns er et arr på halsen, men ingen tør og spørre meg hvorfor jeg har det.
Vær nysgjerrig- bry deg- spør!
Føler meg veldig bra for tiden!
