03 august 2009
Værsågod, hva kan jeg hjelpe deg med?
Har du noen gang tatt deg i å observere mannen/damen på gata?
Dette kan nesten defineres som en hobby for meg. Jeg gjør det ikke for å rakke ned på andre. Men jeg syns det er interessant å se hvordan andre mennesker er. Du får oppleve og se så mye rart, underlig og fint.
Selv tør jeg nesten ikke tenke på hva andre syns om meg. Er jeg bare en i mengden, eller kan det være noe spesielt ved meg også?
Vel, nå i det siste har jeg ikke behøvd å dra så langt for å observere. Det er sommersesong, og vi har mange turister som kommer innom på vertshuset jeg jobber på.
I dag tok jeg meg selv i å studere andre igjen.
Det var den flotte kvinnen som bestemte over mannen sin. Begge en biff med saus ved siden av, en uten dressing. Og vann.
Hun fikk dressing. Og en brus. Han sa ingenting.
Det var den gamle mannen som aldri sier annet enn "en pils takk". Jeg lurer på hva han tenker på, der han sitter og stirrer ut av vinduet time etter time.
Han bestilte taxi, men glemte det etterpå. Han ville ikke hjem. 4 pils, ingen pizza. Egg og bacon takk, sa han plutselig.
Det var den middelaldrende mannen, med to unge gutter. Han fikk en dagens, de kjøttkaker uten ertestuing, med litt tyttebær til. Mannen fikk dessert, de måtte se på. Tanken slår meg, hva er kjøttkaker uten ertestuing til? Var tyttebæra desserten kanskje?
Det var det gamle, gamle paret som smilte til hverandre der de satt ved vindusbordet, spiste mandelbunn med bringebær, krem, sjokolade, syltet rips (med en touch av nellik) og drakk noen kopper kaffe. Én sukkerbit.
Kaken var deilig god sa de, og jeg tror de fortsatt er like forelsket nå, som de sikkert var for 50 år siden.
Det var damen som bare var litt sulten. Hun ville aldri klare å spise en hel svinekotelett. Hun spiste to. Og poteten. Surkålen. Jeg tror hun var sulten.
Det var den lille jenta med det hvite håret. En pølse med chips, og en uknuselig grønn kopp.
Jeg tryllet frem en rosa is og hun kniste. Da hun dro fikk jeg en klem. Søtt!
Det var det tyske paret som drikker eplejuice og pils. Vi lærte oss at rognebær er Vogelbeeren på tysk. De spiste skogsfugl. Jeg var trøtt, smilte, takket for meg, endelig ferdig på jobb, dro hjem til Gjertrud for å se film.
Og etter dagens mange inntrykk sitter jeg igjen med én konklusjon; Jeg er sulten!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

3 søte smuler:
Arti......
Liker selv også å "studere" mennesker.
En bytur for meg er ikke bare shopping,.....men også det å sitte på en kafè eller helst uterestaurant og og "se" på menneskene som går forbi.......du får jaggu masse inntrykk i løpet av ei kort stund :)
.....skal prøve å ha det i bakhodet,....at muligens noen sitter og observerer meg....hehe!
Klem Gunnlaug
Sv Gunnlaug:
Så morsomt å se kommentar fra deg også! :D
Nei, man vet aldri hvem det er som ser deg, så det er vel best å oppføre seg sikkert;)
haha-.. så utrolig bra:) jeg å gjør sånn til tider.. der som er fantastisk med Oslo.. det bor så utrolig mange foraskjellige mennesker her.. hehe¨
sv: jeg valgte å ikke lese boken først.. lettere å bli skuffet hvis man gjør det.. heeh
Legg inn en kommentar