Et lite eventyr - lille krølleløs.

Det er sent, og jeg skulle ha sovet for lenge, lenge siden. Men jeg finnes ikke trøtt.

Nå som jeg er alene i en uke er det rart å bare tenke på seg selv. Prinsessa kommer ikke hjem før på søndag, og jeg har ingen å få til sengs, lage kveldsmat til eller lese eventyr for.

Så hvorfor ikke bare fortelle et lite eventyr til dere som jeg har laget;

Det var en gang en liten sau som var så lei seg. Han hadde ingen krøller, og han følte seg temmelig utenfor gjengen. Alle de andre sauene hadde tykk, krøllete ull, og de mobbet han for den krølleløse ulla.

Stakkars, han hadde bare glatt ull. Og moren hans prøvde alt; krølltang, satte han ut i regnet og la han til sengs med bløt ull. Men hvorenn de prøvde, så kom det ingen krøller.
Den lille sauen gråt sine tapre tårer hver kveld, moren hans trøstet, og sa at hun elsket han uansett om han hadde krøller eller ikke.

Helt til den dag da bonden kom for å klippe sauene. Han plukket ut en etter en, men den lille sauen ble stående igjen til slutt. Bonden ville ha bare krøllete ull. Han følte seg så utenfor, og ønsket ikke være den lille spesielle sauen.

Dagen etterpå lo den lille sauen godt for seg selv. For der stod han god og varm, imens alle de andre sauene gjemte seg bak hverandre, nakne, og ønsket seg glatt ull.

Og med det var det ikke så aller verst å være uten krøller, og den eneste igjen med ull.
Etter den dag ønsket alle de nakne sauene seg glatt ull, og den lille krølleløse ble plutselig den kuleste sauen av alle.

Det var bloggens første, antageligvis siste eventyr skrevet av meg.. Og med det sier jeg god natt, og ønsker alle dere søtinger vakre drømmer!

Natta! :)