Nå er det to dager til eksamen i historie, og nervene har virkelig begynt å melde sin ankomst.
Trodde seriøst ikke det skulle bli noe problem å ta den på nytt igjen, men jeg tør nesten vedde på at det ikke er nissen som stiller som sensor/eksaminator, og at jeg ikke vil få den oppgaven jeg aller helst ønsker meg til jul!
Får bare krysse fingrene, og satse på at det ordner seg. Det kan jo være at jeg for en gangs skyld er heldig!
Ellers, supplerer litt til
ønskelisten min fra tidligere
innlegg:
smykker, ørepynt og sånn pyntestæsj (la det glitre, det er jo jul)
den søteste telefonen jeg noensinne har sett
her (SE W595 Cosmopolitan Edition)
også blir jeg veldig glad om det skulle ligge en
Ipod under juletreet.
Også til slutt et lite innlegg til den mer vanskelige, også kalt den umulige, delen av lista;
Kjære Stalker! Ja, jeg kaller deg en stalker når jeg ser at du er innom bloggen min hver bidige dag og snoker. Ikke bare én gang om dagen, men gjerne tre, fire ganger.Til din opplysning er det fortsatt en slik magisk teller her inne vet du som viser meg hvem du er.
Jeg er dessverre ikke så produktiv, og heller ikke interessant, at jeg klarer å publisere så mange innlegg om dagen, eller i uka for den saks skyld, så du får virkelig ha meg unnskyldt at jeg ikke stiller din merkelige trang til å følge mitt liv og mine tanker.
Jeg har ikke vært i kontakt med deg på en lang lang laaaang stund, og jeg syns kanskje det er på tide at du tar et hint og ikke plager meg mer med dine irriterende, små stikk som liksom skal gi meg dårlig samvittighet. Det skjer ikke.
Jeg sletter meldingene på både telefon og FB fortløpende når de ramler inn og du må forstå at jeg ikke har noen videre interesse av å ha kontakt med deg. Du skal få applaus for din utholdenhet, men det er på tide å gi seg nå. Så derfor legger jeg da til ønskelisten min;
finn deg en ny hobby! Strikking skal visst være givende!;)
Og med det sier jeg NATTA!
EDIT: Jeg synes det er veldig flott at dere som leser her faktisk gidder å besøke bloggen, og det vil jeg gjerne at dere skal fortsette med. Men et enkelt individ klarer gjentatte ganger å irritere meg grenseløst, og når man da ikke får det inn med t-skje, prøver man med intravenøst! God natt, dere som er søtingene mine!
